Norway grants Iranian ex-diplomat asylum

February 20, 2010

18 February 2010 
The Associated Press

OSLO (AP) — Norway has granted asylum to an Oslo-based Iranian diplomat who resigned in January to protest his government’s violent response to opposition demonstrations in Tehran, officials said Thursday.

The Norwegian Immigration Directorate gave Mohammed Reza Heydari and his family permission to remain in Norway as political refugees after going through “all necessary information pertaining to the case,” directorate spokeswoman Bente Engelsand said. She declined to comment further because the Immigration Directorate does not discuss the details of individual cases.

Heydari told national broadcaster NRK on Jan. 5 that he quit his consular post at the Iranian Embassy in Norway in protest after eight Iranian demonstrators were killed during a Dec. 27 opposition rally in Tehran.

“I couldn’t continue in good conscience,” he told NRK.

Heydari could not be reached immediately for comment on Thursday.

Jamshid Parvizi, a spokesman for the Iranian Embassy in Norway, said Heydari didn’t quit, but that his mission for the Foreign Ministry ended in December. He said the embassy has documents proving this claim, but that “it’s not the right time to show that document.”

“We think that he (Heydari) is telling lies and that he is an opportunist,” Parvizi said. He alleged that Heydari had claimed he quit so that he could get asylum in Norway, but he wouldn’t speculate about why Heydari would want to leave Iran.

In Norway, political asylum is granted “to protect persons who are persecuted or risk (for example) torture or the death penalty in their home countries,” according to the Immigration Directorate.

Iranian Foreign Minister Manouchehr Mottaki called Heydari’s resignation unacceptable and said in January that “he should continue his job either in Norway or the ministry.”

June’s disputed presidential election led moderate Iranians to withdraw support from the hardline government. Some members of the government were dismissed following the elections, while others resigned.

Advertisements

Norge bekymret for menneskerettighetssituasjonen i Iran

February 6, 2010

Site Utenriksdepartementet

Nyhet, 04.02.2010

– Jeg er dypt bekymret over den ytterligere forverringen av menneskerettighetssituasjonen i Iran etter fjorårets presidentvalg, sier statssekretær Gry Larsen.

Norge fordømmer henrettelsen av to personer som fant sted torsdag forrige uke. Mohammed Reza Ali-Zamani og Arash Rahmanipour ble dømt til døden i en masserettssak i august i fjor, blant annet for delaktighet i planleggingen av valgurolighetene etter presidentvalget i juni 2009.

I alt elleve personer er dømt til døden for tilknytning til urolighetene etter presidentvalget i 2009. Dette har skjedd i masserettssaker med manglende advokatbistand og tvungne, offentlige tilståelser.

– Den graverende mangelen på en rettferdig rettergang er svært bekymringsfullt og i strid med  grunnleggende rettssikkerhetsprinsipp som Iran har forpliktet seg til å følge. Jeg oppfordrer Iran til å etterleve sine internasjonale forpliktelser i tråd med grunnleggende menneskerettigheter og å respektere ytrings- og forsamlingsfriheten, sier statssekretær Gry Larsen.

http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/aktuelt/nyheter/2010/mr_iran.html?id=592753


Iranske myndigheter forsøker å overtale eks-konsulen som sa opp i protest, til å komme hjem til Teheran.

January 15, 2010

NRK – Publisert 14.01.2010

Etter tjue år i diplomatiet og tre år som konsul ved den iranske ambassaden i Oslo, stod Mohammad Reza Heydari overfor et valg.

På bildene av de blodige opptøyene i Irans gater i romjulen, så han noe han ikke lenger ville være en del av.

– Jeg hadde ikke samvittighet til å fortsette, sier han.

Ville tvinge ham

Han ga i desember sine overordnede beskjed om at situasjonen i landet gjorde det umulig for ham å fortsette i stillingen. Få dager etter sa ham opp sin stilling i diplomatiet.

Oppsigelsen har vakt oppsikt, også utenfor Norge og Iran. Flere store internasjonale nyhetsbyråer har ønsket å intervjue Heydari, men han har valgt å holde en lav medieprofil.

For både ambassaden og iranske myndigheter har vært på ham. Etter at NRK meldte nyheten om Mohammad Reza Heydari oppsigelse i forrige uke, ble han kontaktet av utenriksdepartementet i Iran.

Overfor media har de nektet for at konsulen har sagt opp stillingen sin i protest, men overfor Heydari ville de gjøre en avtale: De skulle ikke røre ham hvis han og familien reiste tilbake til Iran. Betingelsen var at han trakk oppsigelsen – i full offentlighet.

– De foreslo at jeg skulle gi et intervju hvor jeg benektet min oppsigelse, for så å returnere til Iran. De ville også at jeg offentlig skulle si at det NRK har meldt, har vært løgn.

– Det nektet jeg å gå med på. Jeg vet at veien jeg har valgt er riktig, og min samvittighet er ren.

Han kjenner også til at det iranske utenriksdepartementet i Teheran sendte en person til ambassaden i Oslo for å forsøke å overtale ham til å offentig trekke oppsigelsen tilbake og returnere til Iran.

– De sa de skulle ta i mot meg med åpne armer.

Akkurat det tror han sitt om.

Han håper heller at flere av Irans diplomater vil følge hans eksempel:

– Jeg håper at mine venner og kolleger andre steder i verden, som ser og hører meg nå og kjenner meg, skal bevege seg i samme retning som sitt folk. At de skal klare å ofre noen egne interesser og heller tenke på det som er i folkets og nasjonens interesse, sier han.

Frykter ikke for livet

Heydari bor i Oslo med sin kone og to sønner. Men han frykter ikke for sitt eget eller familiens liv.

Den eneste kontakten han foreløpig har hatt med norske myndigheter, er med politiet. De kontaktet ham etter innslaget i Dagsrevyen forrige uke, og sa de var bekymret for hans sikkerhet.

– Jeg sa de måtte bare gjøre det de mente var nødvendig, uten at jeg har blandet meg noe mer opp i det. Men de har vel et øye på her vi bor, sier han.

Han har ikke søkt asyl i Norge ennå, men utelukker ikke at han gjør det i fremtiden.

Ikke lenger samvittighet

Helt siden i sommer har han følt seg ubekvem med å representere sitt land, etter alle urolighetene som fulgte i kjølvannet av valget, som mange påstår ble manipulert til president Mahmoud Ahmadinejads fordel.

– I løpet av de siste sju månedene har jeg gjennomgått en indre kamp, og lurt på hvorfor dette må skje i landet mitt. Hva er det mitt folk vil ha?

Det var i romjulen, nærmere bestemt den 27. desember, begeret var fullt for diplomaten.

– På Ashura-dagen blødde mine landsmenn ene og alene fordi de ønsker frihet og det man i Vesten kaller demokrati.

– Min samvittighet tålte ærlig talt ikke å se disse bildene lenger. Jeg meldte da fra om at jeg ville trekke meg slik at folket skulle få vite at vi er på samme lag.

Ashura-dagen, som er en sørgedag til minne den hellige imamen Hossein, falt i år på 27. desember. Etter islamske lover skal det ikke falle en dråpe blod i denne måneden, forteller Heydari.

Men akkurat denne dagen ble minst åtte mennesker drept i demonstrasjonene i Teheran og Tabriz, og tusenvis slått, mishandlet og arrestert. Nok var nok.

Heydari håper at demonstrasjonene i hjemlandet gir resultater, og at Iran blir fritt slik at han kan reise tilbake.


The terrorist regime in Iran will be overthrown

January 7, 2010

Interview with Maryam Rajavi
January 4, 2010

Maryam Rajavi calls for a more firm international response to the Iranian regime; Norway must take the lead, she adds.

Maryam Rajavi is the President-elect of the National Council of Resistance of Iran (NCRI), an exiled Iranian opposition organization. In a telephone interview with Verdens Gang, Rajavi voices optimism that the uprising will continue. The uprising will become more organized and will include students, workers and women, and the regime will be overthrown in the next year, she adds.

It will not be possible for the regime to reverse the situation. This regime has used every tool in its arsenal. They may resort to a massacre. But this will only make the situation more radical. Rajavi says that the circumstances are incredibly precarious.

She calls for help

She believes that the international community must confront the regime with firmness and impose more serious sanctions against it. The regime must be warned about the consequences of its behavior. That is how we can prevent a bloodbath in Iran. Rajavi says that Western governments can play an effective role.

In her view, any measure can lighten the load of pressure on the Iranian people and adds that people need help.

Rajavi says: I hope Norway can take on a leadership role. It is not enough for Western governments to merely declare their support. The Iranian people need this regime to be placed under serious sanctions.

Against the death penalty

Rajavi notes that the Iranian people do not approve of a religious dictatorship and seek a free election under UN auspices.

She wants an Iran that is free of nuclear weapons and rejects the death penalty.

The NCRI is an umbrella organization that includes the People’s Mojahedin Organization of Iran (PMOI/MEK). Until last year, the group was listed as a terrorist organization in Europe and is still maintained on a similar listing in the US.

Rajavi has told Reuters: It is very unfortunate that Western countries use the terrorist label against the Iranian Resistance at a time when it is clear that the listing takes place at the behest of the Iranian regime.


Selv bødlene nølte med å feste løkken

January 4, 2010

REDDES: Her reddes de to dødsdømte ned fra galgen etter å ha blitt hengt under en offentlig henrettelse i den iranske byen Sirjan. Foto: Iran Human Rights

1500 menn, kvinner og barn møtte opp til en offentlig henging, men bødlene ville helst slippe.

Nettavisen.no,  4 jan. 2010 – THOMAS PAUST 

Det iranske nyhetsbyrået ISCA, som er delvis statsstyrt, kom med en oppsiktsvekkende rapport søndag. Rapporten beskriver situasjonen rundt en offentlig henging i byen Sirjan tirsdag før jul. Nettavisen har tidligere skrevet om folkemengden som gjorde opprør mot sikkerhetsvaktene, kastet steiner, og skar ned de dødsdømte idet de ble hengt fra galgen.

Deretter flyktet de av gårde med de dødsdømte.

Selv bødlene nølte
Men nå kommer det fram i ISCA-rapporten at selv bødlene nølte med å gjennomføre henrettelsen.

– De var veldig nølende og ingen ville sette løkken rundt halsen. De ville helst at noen andre skulle gjøre det. Det var veldig tydelig, sier talsmann for Iran Human Rights, Mahmood Amiry-Moghaddam, til Nettavisen.

Bødlene skal til og med ha kranglet om hvem som skulle slippe å henge løkken rundt halsen på de dødsdømte.

– Jeg har aldri hørt om at det har vært diskutert at de ikke ville henge løkka rundt halsen. I tillegg var det veldig dårlig organisering av prosessen. Folk var til stede allerede klokken 16, men det tok veldig lang tid før de fikk satt opp stativene hvor de dødsdømte skulle henges fra, sier han.

Svakt regime
Til slutt var det en bøddel som fikk hengt løkken rundt halsen på dem, men da var det andre som nølte. De dødsdømte sto nemlig på en bil som skulle kjøre av sted, for deretter la de dødsdømte bli hengende igjen i galgen.

Men ifølge rapporten skal det ha tatt lang tid før sjåføren valgte å kjøre.

– Det at de (offiserene/bødlene) oppfører seg passivt kan bety at hjertet deres ikke lenger er på regimets side, eller at de føler at regimet er så svakt og at de dermed står på feil side, sier Amiry-Moghaddam.

– Siden i sommer har man jo hatt et tap av både legitimitet og myndighet for den øverste leder, Khamenei (ayatollah Ali Khamenei red.anm.). Når sikkerhetsstyrker er så nølende som de er, så kan det tyde på at de ikke lenger har lojalitet eller motivasjon. Mange av dem er i disse jobbene for å få goder, og det kan være at disse godene ikke veier opp mot det som eventuelt skjer hvis regimet faller, sier han.

Under den sjiamuslimske høytiden ashura i forrige uke var det store folkemengder i Irans hovedstad Teheran som gjorde opprør mot myndighetene. Dette endte i en tragedie med flere drepte demonstranter. Men også her viste mange av sikkerhetsvaktene tegn til nøling før de gikk til angrep på folkemengden.

– Den enkleste måten å tolke det på er at regimet er svekket. Før i tiden, hvis man var nølende ved å gjennomføre en slik handling (henrettelse), så kunne man vente seg en straff, sier han.

Amiry-Moghaddam mener det finnes flere paralleller mellom situasjonen før sjahens fall i 1978–79 og det som nå skjer i dagens Iran, deriblant omfattende demonstrasjoner mot regimet.

– Det at sikkerhetsstyrker er nølende, husker vi også fra 1978–79. Det var bare sjahens egen garde, Den kongelige garde, som sto på helt fram til siste dag. Mens Hæren og andre styrker trakk seg unna mye tidligere, sier han.

Tre menn ble henrettet i en by utenfor Teheran mandag, ifølge det iranske nyhetsbyrået Fars. Amiry-Moghaddam mener det er svært uvanlig at slike henrettelser blir gjennomført i løpet av den hellige Muharram-måneden.

– Flere innenfor regimet har varslet henrettelser i nær framtid. Vanligvis skjer det sjelden henrettelser i denne hellige måneden. Jeg vil tro at henrettelsene har sammenheng med protestene, for å spre frykt, men tør de å henge offentlig igjen? sier Amiry-Moghaddam.

Tror regimet vil falle
Videre sier Amiry-Moghaddam at han har stor tro på at det iranske regimet vil falle som følge av opinionens motstand av prestestyret.

– Regimet vil helt sikkert falle, og prosessen har startet på alvor. Når? Vanskelig å si. Kommer an på hvor mye makt de bruker. Men det er meget vanskelig å forestille seg et nytt presidentvalg med Khamenei som øverste leder. Det blir spennende å se hva som skjer i februar, når 1979-revolusjonen markeres. De nærmeste tre månedene er avgjørende for hvor rask prosessen på regimets fall vil være. Men situasjonen er uforutsigbar, sier han.

Den iranske revolusjonen i 1979 forandret Iran fra å være et autokratisk, vestligorientert monarki, under styret av sjah Muhammed Reza Pahlavi, til en islamsk teokratisk republikk under ayatollah Khomeini.

Revolusjonen hadde to faser hvor sjahen ble styrtet i den første fasen av en allianse av liberale, venstreradikale og religiøse grupper. Deretter fulgte den andre fasen, som ofte blir omtalt som Den islamske revolusjon, hvor prestestyret kom til makten og innførte en teokratisk islamsk republikk.

Henrettet bak lukkede dører
Hendelsen i Sirjan endte med at de dødsdømte ble pågrepet av sikkerhetsvakter senere samme dag. Men da de igjen skulle forsøke å gjennomføre henrettelsen på samme sted, gjorde folket opprør enda en gang. Dette førte til at de dødsdømte ble fraktet til et fengsel 18 mil unna hvor de ble henrettet bak lukkede dører.


Tre menn hengt i Iran

January 4, 2010

VG net

Iran har henrettet tre menn som var dømt for drap og voldtekt. De tre skal ha voldtatt tolv kvinner og drept sju av dem i småbyen Varamin tre mil sør for hovedstaden Teheran.


Purr på Gahr Støre!

December 18, 2009

AV: Odd Ragnar Myhr | 15.12.2009

Iran: Amnesty og ­­­­eksil-iranere i Trondheim frykter at irakiske myndigheter forbereder et nytt angrep mot Ashraf-leiren hvor flere tusen iranske opposisjonelle har levd i over 20 år. Delaram Dashti og Beroz Omid, begge bosatt i Trondheim og medlemmer av Iransk Akademisk Forbund, frykter et hardt tilbakeslag for kampen mot det iranske prestestyret. – De mest aktive motstanderne til regimet i Iran befinner seg i flyktningebyen Ashraf, på irakisk side. Disse er nå i stor fare, sier Beroz. Rundt 3400 personer der har fått beskjed om å forlate Ashraf innen 15. desember. Irakiske myndigheter truer med tvangsflytting til andre deler av Irak etter denne fristen.

Transittby

Ashraf er en flyktingeleir i Irak, hvor om lag 3400 medlemmer av iranske motstandsbevegelsen «National Council of Resistance of Iran» (NCRI) har søkt tilflukt fra regimet i hjemlandet. De fleste flyktet til transittbyen på 80-tallet, fra brutal forfølgelse i Iran.

Ingen sikkerhet

Iranerne fikk tillatelse til å oppholde seg i Ashraf av avdøde Saddam Hussein. Da amerikanerne invaderte Irak i 2003, garanterte USA etter hvert med sikkerheten for innbyggerne i flyktningleiren, mot at de leverte inn sine våpen. Men tidligere i år ble sikkerhetskontrollen overført fra amerikanske styrker til irakiske styrker.

Ashraf angrepet

Det endte i en katastrofe i juli måned. Irakiske soldater stormet leiren, drepte minst ni personer og skadet mange flere. 36 ble arrestert og anholdt i over to måneder til tross for en ordre fra irakisk høyesterett om å løslate dem. De skal også ha blitt torturert. – Nylig foregikk storstilte demonstrasjoner mot prestestyret i iranske gater. Anledningen var «studentdagene». Flere hundretusen bare i Teheran turte å vise sin avsky mot regime. Ting er blitt radikalisert, noe er i ferd med å skje, sier en håpefull Beroz Omid.

Iran og Irak samarbeider

For det iranske presteskapet er grensebyen Ashraf selve symbolet og arnestedet for iranernes kamp mot myndighetene. Derfor så viktig å knuse. – Forholdet mellom prestestyret i Iran og myndighetene i Irak ble nærmere etter Irak-krigen da det kom et nytt regimie i Irak. Da fikk fundamentalistene mye mer inflytelse, dessverre. Det gjør situasjonen for de opposisjonelle i Ashraf mye mer prekær, sier Delaram Dashti. Iranske myndigheter legger nå press på Irak for å knuse motstandsbevegelsen i byen.

Støre må yte press

Sist uke signerte 91 stortingsrepresentanter støtteerklæring til den iranske motstandsbevegelsen NCRI. – Bare det iranske folket og motstandsbevegelsen kan gjenopprette landet, og kan være en respons på mullaene. Hjertet til denne motstandsbevegelsen er i Ashraf. Nå ber vi trondhjemmere om å sende e-post til utenriksminister Støre om å høre på de stortingsrepresentantene og yte press mot regimet i Iran, sier Beroz.

http://www.byavisa.no/byavisa/artikler.php?artid=3981&temaid=1